Det er jo et godt spørsmål er det ikke? Hvorfor er jeg så overdrevent glad i jul (eller er det egentlig overdrevent?) Jeg kan alltid huske at jula for meg har vert koselig, familie, lys og pynt. Og noe jeg nok har blitt enda mere glad i med alderen er det med lys.
Man tenker kanskje ikke over det som liten, men det er tross alt mørkt her i nord på vinteren (om enn mindre her i Oslo en lenger nord) og det å for eksempel gå på jobben i mørket, for å så reise hjem igjen når det er mørkt det gjør noe med deg.
Desember og jula lar deg, uten at noen skal si noe på det, henge opp masse lys, og lyse opp en ellers mørk årstid.
Det sammen med ideen om at man skal gi bort gaver, pynte med de koselige varme fargene som i alle fall jeg forbinder med jula, og selvsagt mat, snop og andre tradisjoner er det som gjør at jeg elsker jula. Det er litt som om det endrer oss mennesker til en bedre versjon av oss selv. En tid der vi kanskje tenker mer på andre enn vi ellers gjør.
Så kanskje det er det som gjør at jeg er så glad i Jula. Den tar fram alt det beste oss, og lar oss vise en litt varmere side en hverdagen. Det føles i alle fall sånn (selv om noen sikkert er uenige i det) for meg!
