En gave til oss selv.

I lys av hendelsene helgen som var har jeg mast hull i hodet på J hver dag omtrent om han kan stoppe på Jula på hjemvei for å kjøpe brannslukker.
I dag kom han hjem med denne skjønnheten i armene.

For de av dere som ikke helt henger med på hva jeg snakker om, som kanskje ikke følger meg på fjesboka, tillater jeg meg å linke til min andre blogg der jeg har skrevet om det. Kort fortalt: Det brant i naboleiligheta. På ordentlig. Alt gikk bra, og mer detaljert får dere lese i det andre blogginlegget om dere vil. Det får holde for nå.

Men det jeg vil frem til er.. vi har nå brannslukker i leiligheta. Jeg har vel tenkt på det hundre ganger at det ikke er så dumt å ha. Vi er forsiktige, vi slukker lys når vi forlater rommet, ladere er ikke koblet til hele tiden og vi stenger ned elektrisitet når vi forlater leiligheta, microen, kaffetrakter og vannkoker er aldri koblet til hele tiden og så videre, men likevel kan ting skje, og det veldig fort. Helgens hendelser var et realt tupp i rævva, om man kan skrive så direkte språk, og nå har J kjøpt hjem en liten brannslukker. Den er ikke noen gigant, en tokilos, men det burde holde for det meste. Som jeg ser det er dette en liten gave i trygghet til oss selv. Hadde vi hatt denne nå i helgen kanskje vi hadde kunnet hjelpe mer for naboen enn vi kunne, men det kanskje var for sent når vi kom inn for å se uansett. Jeg ba også J om å skaffe en pakke batterier til røykvarslere så jeg kan teste og bytte batteri i røykvarsleren vår, så han kom hjem med en topakke!

This entry was posted in Utenomsnakk. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.