Fastelavn

Fastelavn er navnet på “Kvelden før fasten”, ordet i seg selv stammer fra et nedertysk ord.  Dagen faller på søndag 49 dager før 1 påskedag (mellom 1 februar til 7 mars)  og i år faller den på søndag 11 februar.

Fasten innledes med askeonsdag 40 dager før 1 påskedag, søndager ikke medregnet. Søndagen kan ofte kalles fleskesøndag, men i mer moderne tid kalles den bare fastelavns-søndag, mandagen blåmandag eller fleskemandag, og tirsdag kaltes da hvitetirsdagen eller fetetirsdag ble gjerne inkludert i fastelavnsfeiringen. Enda senere ble det utvidet til en hel uke. Tiden hadde ingenting med faste å gjøre, snarere tvert i mot, og var en sjanse å “fete seg opp” før 40 dagers fastetid før påsken.

Mange eldgamle skikker ble knyttet til fastelavn her. Mange av dem er hedenske skikker, slik som fastelavnsriset, opprinnelig en fruktbarhetsvekker. Man dasket helt enkelt alt som skulle være fruktbart enten det var jorden fremfor plogen, trær, busker, dyr (svært forsiktig selvklart og mer symbolsk enn riktig dask.. håper jeg i det minste) og familiens kvinner (samme går der.. håper jeg.) som fikk noen dasker av riset for å bli fruktbare.

Det var også vanlig å riste av seg vinteren med lek og moro; Utkledningsleker/maskerade, våpenkamper, bålbrenning, og i noe mer hedensk tid å spenne fast nakne jomfruer foran plogen for å øke fruktbarheten i jorda som ble pløyet.

I noe mer moderne tid er fastelavn gjerne avslutning for flere karneval, de fleste av dere kanskje har hørt om Mardi Gras? Det betyr faktisk bokstavlig talt Fet Tirsdag!

I Norge har vi hatt karnevalsmarkeringer siden 1800-tallet. Vi plukker fortsatt inn bjerkeris for å lage fastelavn-ris, men nå dasker vi hverken folk eller fe i det minste. Noen foreninger selger ferdig bundne fastelavnsris dekorert med fjær, og det har også vært vanlig å “rise” foreldre som er sene med å stå opp. Ironisk nok som et fruktbarhets-symbol, selv om jeg ikke kan huske at noen har fortalt meg dette som unge 😉 Det serveres fastelavnsboller eller berlinerboller, og mange barnehager kjører med karneval, utkledninger og ansiktsmaling.

Fastelavensløye i en landsby – Skisse av Knud Gamborg fra Illustrerte Tidende nummer 646 den 11/2 1872

I Danmark slo man “katten ut av tønna” i eldre tid, før var det en riktig katt i tønna (!! Skrekk og gru! Men dette har bakgrunn i at man trodde man kunne unngå pest-sesongen som kom på våren med å slå ihjel en katt 🙁 ) men i dag er det heldigvis bare godterier i tønna og har blitt en dansk variant av Piñjata. Barn i Danmark går denne dagen utkledd rundt og synger mens de tigger penger, godterier eller fastelavnsboller. I Sverige kalles dagen ofte Fettisdagen, og den svenske motsvarigheten til fastelavnsbolle serveres; Semle.

 

This entry was posted in Andre høytider, Tradisjoner og historie. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.