Julaften – Tid for ettertanke

Ettersom årene går blir jeg mer og mer følelsesladet rundt julen. Alle tradisjoner jeg hadde som barn får mer betydning, og jeg føler det er enda mer viktig for meg å holde på enkelte tradisjoner. Jeg kan “Tre nøtter til Askepott” utenat, men må se den hver jul. Jeg har sett “Reisen til julestjernen” nesten like mange ganger men må likevel se den. Jeg får klump i halsen av slutten på tre nøtter, og blir nesten gråteferdig av å gi gaver til de jeg bryr meg om.

Alder? Kanskje. Eller jeg har vært med på såpass mange nedturer at jeg overveldes av følelser rundt de positive saker i livet for min del.

I år feirer jeg jul med J, uten familien og med vennene langt unna. Likevel er vennene ikke lenger unna enn en melding, en samtale eller en tanke. En fysisk distanse er ikke noe problem så lenge man husker de er alltid med oss i tanke og hjerte. Flere jeg kjenner feirer også jul uten sine nære. Enten fordi de ikke er med oss lenger, eller fordi de bor langt unna og er forhindret fra å komme. Andre feirer slik de alltid har gjort, med sin nærmeste familie.

Jeg lar også tankene vandre til de som ikke har noen og som desperat ønsker å feire med noen for ikke å feire alene. Tankene går til de som ikke vil feire fordi de hater dette, og som synes julaften er som en hvilken som helst annen dag foruten ståket og ståheien overalt.

Man kan velge å feire eller la vær. Det er det som er det fine med egen vilje og frihet til å velge. Uansett hvilken form for feiring man velger, eller om man avstår, jeg håper høytiden blir fin for dere alle og at den blir slik dere velger! God jul til dere som feirer!

This entry was posted in Filosofi og refleksjoner, Juleprat. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.