Åsgårdsreien av Peter Nicolai Arbo fra 1872
Åsgårdsreia har ramlet forbi, og jeg og J er fortsatt her og har overlevd natta. Det hørtes litt ut som Åsgårdsreia kom her på morgenkvisten når det ramlet noe helt forferdelig ute i trappeoppgangen, men det var bare naboen som tok med seg masse søppel, papirsøppel og panteposer på vei ned trappa. Falsk alarm med andre ord.
I natt var den lengste natta på året, og dagen er den korteste, og det er også denne dagen vi sprer om oss med lys som best vi kan. Sagnet om St Lucia sier hun gikk med lys i en krans på hodet så hun kunne ha hendene fri for å hjelpe syke og skadede, og selv om vi ikke har lys på hodet er det gjerne denne dagen vi tenner litt ekstra med lys for å lyse opp den mørke dagen.
Det var også ganske treffende at jeg fikk presang fra Sol i posten. Sol sendte fire små pakker hvorav tre skulle åpnes med en gang. Det viste seg å være ett av de morsomste luciatogene jeg har sett på en stund og jeg lo godt av de søte figurene. De har selvsagt kommet på plass i bokhylla mi.
Julereia fra 1922 av Nils Bergslien
Luciatoget jeg fikk av Sol
Og her på plass i bokhylla
